mandag 9. februar 2009

Gatebarn i Brasil

Brasil er kjent for problematikken med gatebarn. Det er tusen på tusenvis av dei.Problemet er stort, så stort at ein ikkje veit kva ein skal gjera med det. Myndigheitene der prøver å underkjenna kor stort problemet er og kjem ikkje ut med rette tal på kor mange det er .

kjelde:carf.no

Tidleg på 80-talet kom ei film som heitie Pixote. Her var det gatebarn som spelte hovudrollane.Fyrst då vart denne problematikken skikkeleg kjend. Filmen var rett og slett eit sjokk fordi han viste realistik korleis gatebarna lever. Hovudpersonen Pixote vaks opp i kommunen El Dorado. Sjølv vart han skoten av polititet då han var 17 år.

Biletet her viser Wender som var ein av hovudpersonane i filmen. Han vart seinare skoten og drept, sannsynlegvis av polititet.

Om du reiser til Brasil er gatebarna noko av det fyrste du legg merke til. Dei er overalt og dei er mange. Desse barna kan virka kyniske, men det einaste dei gjer er å reflektera haldningane til dei vaksne rundt seg. Det er viktig å hugsa. Dei er ofte psykisk nedbrotne og fysisk misbrukt gjennom lang tid. Difor skal det svært lang tid til for at dei skal tørra stola på ein vaksen eller oppretta tillit.

CARF er ein organisasjon som prøver å hjelpa barna og fjerna dei bort frå gata. Mellom anna har dei oppretta noko som vert kalla Kolibriredet. Det har vist seg vera eit vellukka prosjekt. Du kan lesa meir om det her: http://www.carf.no/brasil/kolibriredet.php

Du kan søkja om å få arbeida her, men dei vil fyrst og fremst ha folk frå nærområdet . Det er med tanke på sjølvhjelp og at dei skal kunna føra det vidare. Likevel treng dei folk utanfrå. Du kan sjekka linken eg har lagt her. Der vil du kunna klikka deg inn på frivillige og vidare til kva som krevst for å vera med, eller bli tilsett.

Min største draum er at eg skal kunna reisa til Brasil og jobba for og med gatebarn. Dette har eg drøymt om sidan eg var pur ungdom. Etter kvart som mine eigne born veks til og startar sitt eige liv, vil kanskje denne draumen gå i oppfylling for meg. I så fall er minimalt med personlege ting pakka og eg er på veg til Brasil....kanskje for eit år ...kanskje for resten av livet. Kven veit?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar